Oteren truer laksen på Sunnmøre

Oteren dreper mye av gytefisken i flere elver på Sunnmøre. Dette ble bekreftet av forskere i Oterprosjektet på en fagdag i slutten av februar. Både grunneiere og sportsfiskere mener tiden er knapp for å få bukt med problematikken villaksen står overfor.

I februar inviterte Lakseelvene på Sunnmøre til åpen fagdag for å belyse problemene rundt oterens herjinger i lakseelvene, samt informasjon om kultivering, genbankarbeid og ivaretakelse av genetisk bredde hos våre laksebestander.

Mer enn 120 deltakere var samlet på møtet i Valldal 22. februar, hvor blant annet Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Veterinærinstituttet og forskere fra Rådgivende Biologer var foredragsholdere.

Jan Melseth har jobbet lenge for å få satt fokus på oterproblemet. Her fra samlingen. (Foto: Tommy Egra)

- Vi må få lov til å ta ut oteren – ellers er elvene våre snart tomme for laks. Eventuelt må de la oss kultivere mer, slik at vi kan mate oteren mens vi venter på at myndighetene agerer, sa leder for Lakseelvene på Sunnmøre, Jan Melseth.

25 elver står sammen
De 25 medlemselvene i Lakseelvene på Sunnmøre er ganske unike. De har gått sammen, for å prøve å løse problemene de har i fellesskap. Laksen deres sliter og elvene er enten stengte eller står i fare for å bli det. Uten økonomiske samarbeidspartnere i havbruksnæringen, Sparebanken Møre og Gjensidige, ville det trolig sett enda mørkere ut.

Målet er å kartlegge elver og bekker på Sunnmøre, dokumentere tilstanden og holde liv i og øke bestanden av laks og sjøørret. Med sponsormidlene jobber de nå i om lag 20 av elvene, hvor forskere fra Rådgivende Biologer jevnlig leverer prosjektrapporter. Noen av disse elvene har også deltatt i Oterprosjektet, et prosjekt man på samlingen for første gang skulle fremvise resultatene av.

Problemene må løses snarest
Representantene fra elvene ga under samlingen klart uttrykk for at tiden er knapp, da de opprinnelige laksestammene i flere av elvene står i fare for å bli utryddet. De samarbeider med Fylkesmannen i Møre og Romsdal for å utbedre problemene rapportene avdekker, men i elvene er utfordringene både mange, og av svært alvorlig karakter.

Oteren kan utradere en hel laksestamme
Flere som var tilstede under fagdagen har selv vært frivillige i Oterprosjektet, hvor de i tre av elvene har tilbakelagt omtrent 40 turer langs elvene og observert og registrert oter og laksekadaver. Tallene var dystre, for i disse tre elvene ble gytebestanden sterkt redusert eller utradert i løpet av vinteren. Elveeierlagene har stusset på hvorfor saken ikke har blitt tatt tak i tidligere. Problemet er ikke nytt, og i over ti år har man rapportert inn oterhendelser til myndighetene, uten at noe har skjedd - før nå. Melseth frykter at tiden er i ferd med å renne ut.

- Laksen vår er snart er borte. Før dette skjer, blir nok elvene nødt til å ta saken i egne hender, og ta ut oteren selv. Dette ønsker vi å slippe. Derfor håper vi at Fylkesmannen og Miljødirektoratet raskt kommer på banen med en løsning.

Jiska van Dijk og Marius svarer på spørsmål fra salen etter sine to presentasjoner. Iveren var stor og spørsmålene mange. (Foto: Tommy Egra)

Oterprosjektet
Jiska van Dijk fra NINA og Marius Kambestad fra Rådgivende Biologer, presenterte Oterprosjektet, som er finansiert av Fylkesmannen og Miljødirektoratet, og utført av Rådgivende Biologer AS, NINA og Centre for Ecology and Hydrology (CEH) fra Skottland. Her har de jobbet for å bli bedre kjent med otrene i området og hvordan de påvirker laksen. Flere elver ble vurdert før prosjektstart, og tre ble valgt ut og fulgt tett opp i ett år. Van Dijk fortalte om oteren, hvordan den lever og hvordan bestanden har utviklet seg i Norge de siste ti årene. På godt og vondt. Deretter tok Kambestad oss gjennom status på elvene, både med og uten oter, og viste fram bilder av oterens herjinger.
Forskerne forklarte at oterens hovedkilde til mat, er laks (og sjøørret) over og under 30 cm, mens gjedda følger som nummer tre. Samtidig lærte vi at oteren langs kysten trenger ferskvann for å holde pelsen vanntett, og derfor vil den alltid være i nærheten av vann eller elv. Markering av bestandsnivå, atferdsmønster og familiekoblinger DNA-testes med oteravføring de finner. Selv om det ikke finnes nøyaktige tall på hvor mange otre det finnes i Norge, forklarer Van Dijk at det antas at oterbestanden på landsbasis øker, og den fortsatt er rødlistet som sårbar. På spørsmål om det komplekse problemet vi står ovenfor; hvor en truet art (oter) helt eller delvis utrydder en annet truet art (laks), svarer hun:
- Man trenger god forståelse og formidling av oter versus laks-problemet. Hvordan myndighetene velger å reagere, er vanskelig for oss forskere å si.

Vegard pedersen sollien leverte en flott presentasjon. Med enkle ord forklarte han et tungt tema. (Foto: Tommy Egra)

Genetikk – enkelt forklart

Vegard Pedersen Sollien fra Veterinærinstituttet gikk gjennom temaer som angår flere av Sunnmørselvene. Spesielt var fokuset kultivering, genetisk bredde hos laksebestander og informasjon om genbank, bevaring- og reetableringsarbeid, som han til daglig arbeider med ved VIs Seksjon for Miljø- og Smittetiltak. Han forklarte om potensielle problemer ved kultivering som oppformering og spredning av sykdommer, og mulige negative påvirkninger med redusert genetisk bredde i bestandene, som resultat av lang tids kultivering. Han understreket også at genbank er et tiltak som kun benyttes i en begrenset tidsperiode, for å ta vare på sterkt truede stammer, frem til truslene er fjernet eller redusert. Dersom trusselfaktoren blir redusert til et så lavt nivå at fiskebestandene er naturlig levedyktige, opphører utsettingene fra genbanken. Da er det igjen opp til lokal forvaltning, elveeiere, fiskerettshavere og lokale lag og foreninger å sørge for at bestanden ivaretas videre. I tillegg kom han med siste nytt innen forskningen rundt genbankvirksomhet og genetisk integritet.

Hvorfor ikke dele kunnskap?
Myndighetene står på bevilgningsbremsene for videre kultivering i mange av landets elver. Dette berører grunneierne på Sunnmøre. Klekkeriene legges ned, noe som skaper enorm frustrasjon. Dette kom klart fram da det ble åpnet for spørsmål fra salen. Det mange ikke forstår er at forvaltningen hindrer dem å sette ut rogn i grusen – som de har gjort i flere titalls år. Sollien forklarte at kultivering i seg selv ikke løser problemer laksebestandene står overfor, men kultivering kan kompensere for påvirkningen. I enkelte tilfeller kan kultivering også være det mest hensiktsmessige tiltaket, i andre tilfeller finnes det andre tiltak som kan iverksettes og sørge for at vi opprettholder sunne og gode laksebestander med høstbart overskudd, uten å få med de potensielt negative effektene fra kultivering som har blitt observert i enkelte undersøkte bestander. Flere av de oppmøtte vil fremfor nedstenging, oppfordre forskere og forvaltning til å dele informasjonen med dem slik at de kan fortsette å kultivere – uten å gjøre graverende feil. Sollien understreker at det er forvaltningen som avgjør disse sakene, ikke forskerne, men at det uansett hva som gjøres av tiltak er viktig å gjennomføre de på best mulig vis ut fra dagens kunnskap.

Selv om man fortsatt er uenige om noe, var dialogen god og toleransen høy på fagdagen til Lakseelvene på Sunnmøre. Slikt kan det jo bli god forvaltning av på sikt!

For mer informasjon om Lakseelvene på Sunnmøre, kontakt: Jan Melseth, leder, T: 954 94 629