Nasjonal stiftelse jakter på små og gode lokale lakseelver på Nord-Helgeland

I 2021 stengte Miljødirektoratet 804 av 1275 vassdrag for fiske etter laks og sjøørret i fem år. 140 av disse berørte og stengte vassdragene ligger i Nordland fylke. Ved at elvene er stengt er det heller ikke mulig for barn og unge å friste fiskelykken, som innebærer at rekrutteringen til friluftsaktiviteten fisking stuper.

Dette ønsker den nasjonale stiftelsen Anadrom å gjøre noe med. De er opptatt av å styrke den lokale forvaltningen og entusiasmen for anadrome vassdrag. Deres tanke er å benytte lokal kunnskap og erfaring i forvaltning av disse mindre vassdragene. Tanken er at økt fiske skal gi bolyst og bidra til rekreasjon og god folkehelse.

På oppdrag fra stiftelsen Anadrom har fiskebiolog Jenny Jensen og kollega Eirik Haugstvedt Henriksen fra Akvaplan Niva sjekket gyteforholdene for laks og sjøørret i flere små vassdrag i Lurøy og Rødøy. Her sammen med vannområdekoordinator Kristin Brekke Klausen for sju kommuner på Nord-Helgeland under kartleggingen av Kjerringåga i Aldersundet. Foto: Arne Forbord

Ikke den beste elva

Ved hjelp av fiskebiologer fra Akvaplan Niva ble nylig ni elver langs kysten av Nord-Helgeland kartlagt.

– Vi sjekker om det finnes muligheter for å gyte, sier fiskebiolog Eirik Haugstvedt Henriksen.

Biolog Eirik Haugstvedt Henriksen sjekker bunnforholdene for gytegrus. Foto: Arne Forbord

Under sjekken av Kjerringåga i Aldersundet, som renner ut i havet ved Brattland og kommer fra Vassvatnet, ble bunnforholdene kartlagt. Det handlet om å se om det var bunnforhold i elva med gytegrus. Det ble også sjekket om det var nok plasser for fiskeyngel å holde seg sjult.

– Vi fikk høre av lokale grunneiere at det av og til tas laks og sjøørret der. Spørsmålet er om disse fiskene tilhører en lokal fiskestamme eller ei. Våre undersøkelser viste raskt at en del av utfordringene i denne elva er at den stiger raskt og at det er små fossefall, som gjør det vanskelig for anadrom fisk å ta seg oppover. Dermed kommer ikke laksen opp til de delene av elva hvor bunnforholdene er gode for å gyte sier fiskebiologen.

Fiskebiolog Jenny Jensen holder kontrollen på dataene fra elva kollegaen rapporterer om. Foto: Arne Forbord

Han har en mistanke om de fiskene som er rapportert tatt i munningen og innløpet til elva, er fisker som vokste opp i andre vassdrag i nærheten. Hvilke vassdrag det skal være, vet fiskebiologene ikke.

Bedre i Konsvikosen

En annen elv de undersøkte forholdene ved var elvene innover i Konsvikosen.

– Det så spesielt lovende ut i Indrelva, sier fiskebiolog Henriksen.

Her ble det funnet flere områder med egna gytehabitat og fine områder for oppvekst. Dette var også ei elv der vannet rant mye saktere enn i Kjerringåga ved Brattland. Under sjekken i felt ble det med et blotte øye observert bra med yngel i elva.

– Det er åpenbart at det her er muligheter for gyting av både laks og sjøørret. Det betyr at det finnes muligheter for å ha en stamme med fisk man kan beskatte, sier han.

Eirik Haugstvedt Henriksen sjekker ut Kjeringåga i Aldersundet. Foto: Arne Forbord

Allerede under inspeksjonen i vassdraget fikk grunneierne langs elva tips til å fjerne mose og rydde vekk søppel som har blitt dumpet der opp gjennom årenes løp.

Vanskelig tilgjengelig, men fin

Fiskebiologene fant også ei annen perle av ei elv for fiskeopplevelser i det samme området som Indrelva i Konsvikosen og Kjerringåga i Aldersundet. Det er Gjervalelva, som ligger innerst i Gjervalen og som går opp til Gjervalvatnet.

– Det var ei flott elv med gode gyte og oppvekstforhold for anadrom fisk. Utfordringen for å kunne fiske her er tilgjengeligheten. En kommer dit ikke uten en båt, men sjansene er store for fine opplevelser i området.

En annen elv med potensial for bra fiskeproduksjon er Oldervikelva i Rødøy.

– Målet med arbeidet er å finne ut av elvenes gytepotensial og om det er grunnlag for en fiskeproduksjon fra en lokal stamme der, sier fiskebiolog Eirik Haugstvedt Henriksen, vannområdekoordinator Kristin Brekke Klausen og fiskebiolog Jenny Jensen. Foto: Arne Forbord

– De resterende elvene, som ble sjekket ut, hadde ikke samme produksjonspotensial, men kan likevel bidra til gode fiskeopplevelser, forteller Henriksen

De elvene som ble sjekket ut var Konsvikvassdraget og Kjerringåga i Lurøy kommune samt Kista (Sørdalselva), Litlfjordvassdraget, Værnesvassdraget, Oldervikelva, Sørfjordelva og Gjervalelva i Rødøy kommune.

Viktig arbeid

Kristin Brekke Klausen, som er vannområdekoordinator for kommunene Rana, Hemnes, Hattfjelldal, Nesna, Rødøy, Lurøy og Træna, synes det er veldig bra at stiftelsen Anadrom engasjerer fiskebiologer fra Akvaplan Niva til å undersøke små vassdrag.

– Det handler om å sjekke ut om det er gyteforhold i disse vassdragene og muligheter for en bærekraftig forvaltning av dem. Finner en ut at det er gytegrunnlag, kan dette stimulere til en å benytte seg av ressursen i elvene. Arbeidet gir kunnskapen trenger til å få til en forvaltning, sier hun.