Skip to main content

Forvaltnings­modellen for elve­eierlag

For å få ei god drift av elveeierlaget, forvaltning av vassdraget og fiske­turismen, må ein ha oversikt over alle faktorer som påverkar dei tre områda, og ein plan for å systematisere arbeidet med kvart tiltak.

Anadrom har utvikla en tredelt kvalitets­standard for vill laksefisk, som en bruker når en skal lage driftsplan for elveeierlaget. Standardene viser kva tiltak en bør legge vekt på og korleis en kan gjennomføre arbeidet.

TILTAK FOR DRIFT AV ELVEEIERLAG

Kjennetein på et velfungerende elveeierlag er godt grunneiersamarbeid, motiverte medlemmer, god deltaking på medlemsmøte og god tilslutning om dugnadstiltak. Grunnlaget blir lagt gjennom kvaliteten på styrearbeidet og arbeidsoppgavene som inngår i drifta av elveeierlaget.

I Anadrom si HANDBOK FOR MEIR VILL LAKSEFISK I ELVA er det 16 tiltak, for drift av elveeierlag. Det er målsetting og anbefaling om hvordan en gjennomfører arbeidet. Eksempel på innkalling til møte, referat fra møte osv. Hvor mange tiltak som en skal gjennomføre er avhengig av behovet og ambisjonsnivået til elveeierlaget

Valgkommiteen

Oppgaven til valgkomiteen er å finne personer som har kompetanse som er i samsvar med de oppgavene som inngår i styrearbeidet. Dei må være motiverte for arbeidet, ha tid til å utføre det og ha evne til å samarbeide med resten av styret. Oppgavene til valgkomiteen er undervurderte ..... (les mer i handboka)

Styret i elveeierlaget

Styremedlemmene skal arbeide for ei best mulig drift av elveeierlaget, forvaltning av vassdraget og fisketurismen til beste for alle grunneierne og ikke for eigne eller ulike elveavsnitt sine særinteresser. Vi anbefaler at arbeidsoppgavene blir fordelt noenlunde likt mellom styrets medlemmer, slik at ressurspersoner ikke går leie på grunna av …  (les meir i handboka)

Medlemsmøte

Målet for medlemsmøta er godt oppmøte og stort engasjement for arbeidsoppgaver som inngår i drift av elveeierlaget, forvaltning av vassdraget og fisketurismen. Vi rår til å sende medlemmene innkalling tre veker før møtet. Agenda for møtet med kortfatta informasjon om sakene vert vedlagt innkallinga. En informerer om at …  (les meir i handboka)

Årsmøte

På årsmøtet skal styret gi medlemmene god informasjon og kunnskap om det som de etter vedtektene har krav på, slik at de blir motiverte til å støtte opp om arbeidet til laget. Det må være et styremøte for å planlegge gjennomføring av årsmøtet og presentasjon av sakene. Noen saker skal en kanskje gå igjennom i detalj og vektlegge på en spesiell måte …  (les meir i handboka)

VASSDRAG SOM ATTRAKTIVE NÆRMILJØTILTAK

Å utvikle anadrome vassdrag som attraktive nærmiljøtiltak, skal få nye brukergrupper til å ta i bruk vassdraget. Det blir flere resurspersoner som kan bidra i tilrettelegging av fritidsaktiviteter langs vassdraget og med anna dugnad for elveeierlaget. Mange elveeierlag slit med å få grunneiere til å delta i styrearbeid og utføre dugnad. Snittalderen på …  (les meir i handboka)

Samarbeid med kommune, næringsliv, lag og organisasjoner

Å synliggjøre verdien som vassdraget har for lokalsamfunnet, skal få viktige grupper av samfunnsaktører til å engasjere seg i å være med å utvikle og finansiere tiltak i vassdraget. Informasjon om aktiviteter til elveeierlaget må bli gjort tilgjengelig på sosiale media, på laget si heimeside, og på informasjonstavle om laget har det. Å være aktiv …  (les meir i handboka)

Kontakt med STATSFORVALTAR

En god og faglig dialog med statsforvalter, som representerer Miljødirektoratet i forvaltning av vill laksefisk i elvefasen, er viktig for å få innsikt i plikter og retter for elveeierlaget. Innen medio oktober bør styreleder ha kontakt med fiskeforvalter hos statsforvalteren, for å planlegge neste års sesong. Tema for diskusjonen bør være å …  (les meir i handboka)

Kjøp av tjenester fra fagmiljø

Når det er behov for å kjøpe tjenester fra fagmiljø, må en planlegge samarbeidet godt, slik at en får utført arbeid til rett kvalitet, rett pris og rett tid. Vi anbefaler at en først skaffer seg en oversikt over alternative fagmiljø og kva de står for. Fiskeriforvalter hos statsforvalter kan bidra med dette. Så kan en innhente referanser fra …  (les meir i handboka)

Fiskeforeskrifter

Fiskeregler må være utforma slik at det er en god årlig balanse mellom varierende innsig av fisk til vassdraget og uttak i sportsfiske. En forsiktig startkvote for hele vassdraget, som en kan justere opp i fiskesesongen sikrer dette. Antal gytefisk av kjønn og størrelse, må være så stort at det bidrar til å kompensere for naturgitte hendinger i vassdraget, som har negativ påverknad på produksjon av fisk fra gyting til utvandrende smolt. …  (les meir i handboka)

Fangstrapport og fangststatistikk

Gode rutner for fangstrapportering gir korrekt statistikk, slik at en kan måle fangstutvikling for vassdraget opp mot andre vassdrag, og for å sjå effekten av forvaltningstiltak i eige vassdrag. Vi foreslår at styret peker ut en person som får ansvaret for dette viktige tiltaket. Den som får tildelt oppgava, må ha interesse for temaet, ha tid til det og …  (les meir i handboka)

Organisering av dugnad

En arrangerer dugnad for å spare kostnader, og for å styrke det sosiale fellesskapet rundt vassdraget, slik at flere personer ønsker å engasjere seg i utvikling av vassdraget. For å ikke slite ut ressurspersoner anbefaler vi at en skiller mellom gratis og lønna dugnad. 8 til 12 timer i året kan være gratis arbeid. Timer utover dette blir betalt med …  (les meir i handboka)

Rekruttering av barn, ungdom og voksne til sportsfiske

Å satse på rekruttering av barn, ungdom og voksne, for å få dem interesserte i fiske, er nødvendig for at det skal være nok sportsfiskere og personer til å forvalte vassdraget i framtida. For å få barn og ungdom interesserte i lakse- og sjøaurefiske, bør de ha et fiskeområde der de kan komme og gå fritt når de måtte ønske det. Når lysta til …  (les meir i handboka)

Offentlige og private planer

Å være oppdaterte om private og offentlige planar som kan påvirke vassdraget og fisketurismen, skal sikre interessene og verdiene til grunneierne og lokalsamfunnet. Erfaringene viser at en ofte blir merksam på planene altfor seint. Kjem en for seint inn i saka kjem en i tidsnød og de gode løysingene kjem ikke til overflata. Dialogen med …  (les meir i handboka)

Kontakt med media

Å være synlig i media er viktig for å få engasjement hos grunneiere og bli lagt merke til av fiskere, sponsorer og styresmakter. En god mediestrategi er å pleie kontakt med ulike media, tipse journalister om aktiviteter og resultat og stille opp når journalisten tar kontakt. Lag og organisasjoner er avhengig av god og jamnlig kontakt med …  (les meir i handboka)

Markedsføring av vassdraget

En må aktivt markedsføre vassdraget, for å tiltrekke seg flere sportsfiskere og personer som kan gjøre dugnad for elveeierlaget og delta i styrearbeid. Kunder som har hatt et positivt opphold, kjem tilbake år etter år og anbefaler elva til andre. Dette er den beste markedsføring en kan få og den er gratis. For å bygge opp en …  (les meir i handboka)

Utforming av søknader

Når en lager en søknad, er det for å få løyve til omsøkte tiltak hos myndighetene eller å nå opp i konkurransen med andre søkere om økonomisk støtte. Skal en nå fram, må en førebu seg godt, ha rett dokumentasjon og søknaden må være rett utforma. Er en usikker på om en har tilstrekkelig kompetanse til å skrive en søknad, så er det smart å få …  (les meir i handboka)

TILTAK FOR FORVALTNING AV VASSDRAGET

Skal det bli mer vill laksefisk i elva må en kartlegge alle faktorer som påvirker produksjonen av fisk. Deretter må en lage en plan for tiltak som en vil prioritere for å øke produksjonen, slik at det blir mer fisk og bedre fiske.

I Anadrom si HANDBOK FOR MEIR VILL LAKSEFISK I ELVA er det 15 tiltak for forvaltning av androme vassdrag. Det er målsetting og anbefaling om hvordan en gjennomfører arbeidet. Hvor mange tiltak en skal gjennomføre er avhengig av behovet og ambisjonsnivået til elveeierlaget.

STIFTINGA ANADROM SIN KVOTEMODELL FOR VILL LAKSEFISK

Ved å ta i bruk kvotemodellen til Anadrom, er en sikra at det er god årlig balanse mellom det som kjem inn til elva av vill laksefisk og det som en hauster i sportsfiske. Resultatet er mer gytefisk, mer smolt som vandrer ut fra elva, mer fisk som kjem tilbake til elva og betre fiske. Kvotemodellen er basert på føre-var prinsippet og at en ikke skal hauste ut av før en …  (les meir i handboka)

Rett utsetting av vill laksefisk

Å sette tilbake stor og verdifull gytefisk, skal sikre at en kvart år når produksjonspotensialet til vassdraget for vill laksefisk. Tilbake settinga må utføras på rett måte for å hindre at fisken blir påført skade. Antal utsett fisk i anadrome vassdrag har auka mye de siste åra, og denne utviklinga vil fortsette. Dei som fisker i elver der en må kunne forvente at en må …  (les meir i handboka)

Fiskeoppsyn med god service til fiskerne

Oppgava til fiskeoppsynet er å sjå til at fiskeforeskrifter blir etterlevde og samtidig gi god service til fiskerne. Gode opplevinger med fiskeoppsynet er viktig for totalopplevinga til fiskerne og lysta til å komme tilbake til elva. Vi anbefaler at en brukar lokale personer. Det er fiskere fra lokalmiljøet, som best kjenner elva og de plassene der det er …  (les meir i handboka)

Kartlegging av vassdraget

Ved å kartlegge kvaliteten på gyte- og oppvekstområda får en talfesta smoltproduksjon, slik at en kan fastsette rett gytemål for vassdraget. Kartlegginga vil også vise kva en kan forvente av produksjonsauke ved å restaurere og etablere nye gyte- og oppvekstområde. Dei fleste vassdrag er blitt påført skader på fisken sine gyte- og oppvekstområder …  (les meir i handboka)

KULTIVERING SOM ET SUPPLEMENT TIL NATURLIG GYTING

Ved å kultivere kan en øke smoltproduksjonen ved å ta i bruk område i vassdraget som ikke er lakseførende. Mer laks og sjøaure gir betre fiskeopplevelser, flere sportsfiskere kjem til elva og verdiskapinga for fisketurismen øker. Kultivering må være i tråd med Miljødirektoratet sine retningslinjer. I tillegg skal Mattilsynet gi godkjenning på …  (les meir i handboka)

Fisketeller med video

Når en investere i en fisketeller med video, får en fortløpende kontroll med oppgangen av vill laksefisk til vassdraget. Tellinga gjør det mulig å justere kvotene i løpet av sesongen, slik at en er sikra at det er nok gytefisk til å utnytte vassdraget sitt potensiale for fiskeproduksjon. Kostnadene med kjøp av utstyr for overvåking av fiskebestanden i …  (les meir i handboka)

Gytefisktelling med dykker

I vassdrag som ikke har fisketeller og video, er manuellflyttelling et alternativ for å kontrollere om det er nok gytefisk, til å utnytte vassdraget sitt potensiale for fiskeproduksjon. Flyttellinger for å telle gytefisk bør utføras av lokale personer fordi de kjenner elva best, de er tilgjengelige nå vasstanden er høvelig og de kan utføre arbeidet på …  (les meir i handboka)

Rutiner for tilsyn med fisketrapper

Når fisketrappa fungerer godt, skal laksen, sjøauren og sjørøya kunne vandre uhindra opp trappa når vanntanden og temperaturen er slik at fisken søker inn til trappa. Jamn og god oppgang av fisk gir det beste fisket og den størst verdiskapinga for grunneiere. Det må utarbeidas gode rutiner for tilsyn av trappa i sesongen, slik at det blir en jamn og …  (les meir i handboka)

Kantvegetasjon langs vassdraget

Vegetasjonen langs vassdraget gjev yngelen vern og næring. Elveeierlaget bør skaffe seg oversikt over eventuelle skader på kantvegetasjon, sette inn utbedringstiltak og drive holdningsskapende arbeid overfor grunneiere og kommune. Langs vassdrag med års sikker vassføring, skal det være et naturlig vegetasjonsbelte som motvirker …  (les meir i handboka)

 

UKONTROLLERT FISKE I OG UTENFOR ELVEMUNNING

Å ha god kontroll på uttaket av vill laksefisk i elvemunninga, skal hindre at uttaket av fisk får negative konsekvenser for gytebestanden og det haustbare overskuddet i vassdraget. I elver der det i perioder er liten vasstand, samler vill laksefisk seg i og utenfor elvemunninga, til det kjem nedbør, slik at fisken kan vandre opp i vassdraget. Når det ryktas at …  (les meir i handboka)

 

Vannkvalitet og forurensing

Når en kontrollerer vasskvaliteten i hovedelva, sideelver og bekker, får en oversikt over kvaliteten på vatnet, slik at en kan sette inn tiltak i tide, for å unngå tap av fiskeproduksjon. Elveeierlaget bør skaffe seg informasjon om vasskjemi og forurensing for hovedelva, sideelver og større bekker. Data er tilgjengelig på …  (les meir i handboka)

Predatorkontroll

Ved å ha oversikt over predatorer i vassdraget, kan en regne ut forventa svinn av fisk og sette inn tiltak for å øke fiskeproduksjonen, slik at vassdraget blir mer attraktivt for fiskere. Styret i elveeierlaget bør peke ut en person som får ansvar for å ha kontroll med predatorer. For at det skal bli et stort engasjement om tiltaket, er det en …  (les meir i handboka)

Tiltak for å hindre fiskesjukdom

Ei rekke tiltak bør settas inn for å hindre spreiing av sjukdom og parasitter til et vassdrag. Tiltaka skal hindre en katastrofe i vassdraget for friskarer, og svikt i inntektsgrunnlaget for grunneiere og lokalsamfunn. Vi anbefaler at elveeierlaget har tiltak for å hindre smittespreiing til vassdraget, som tema på et …  (les meir i handboka)

 

Opprydding av elvekanten og elvebunnen

Når en fjerner søppel fra elvekanten og rensker elvebunnen for mista fiskeutstyr og søppel, får de som fisker og ferdas langs vassdraget ei bedre totalopplevelse. Omdømmet til vassdraget og grunneierne blir styrka. Forsøpling av elvekanten med landbruksplast og anna søppel, som kjem med elva under flom, er skjemmende og skader …  (les meir i handboka)

Beredskapsplan for uttak av oppdrettsfisk og pukkellaks

Ved å opprette en beredskapsplan for utfisking av oppdrettsfisk, kan en sette inn effektive tiltak straks en oppdager innsig til elva, for å hindre at fisken gyt i elva og gjør skade på genene til villfisken. Det er de lokale fiskerne som først oppdager rømt fisk i elva og kan starte fiske omgående. Dei kan fiske når det er …  (les meir i handboka)

TILTAK FOR FISKETURISME

For å heve kvaliteten på fisketurismen, må en ha oversikt over alle produktelement som kundene etterspør, og utvikle innholdet for kvart tiltak i samsvar med behov og ønske til kundegruppa.

I Anadrom si HANDBOK FOR MEIR VILL LAKSEFISK I ELVA er det 14 tiltak for fisketurisme. Det er målsetting og anbefaling om hvordan en gjennomfører arbeidet. Hvor mange tiltak som en skal gjennomføre er avhengig av behovet og ambisjonsnivået til elveeierlaget.

Kart over fiskerett

Et godt kart over fiskeretten, er viktig for at kunde skal kunne planlegge fisketuren, samtidig som det gir et positivt førsteinntrykk av fiskeretten og elveeierlaget. På kartet tegner en inn parkeringsplasser, bilveger, stier, grenser for fiskerett, gapahuker, utedo, plasser for desinfisering av fiskeutstyr og anna informasjon som …  (les meir i handboka)

Skilt

God skilting er viktig for at friskarer og andre brukergruppe av vassdraget skal finne fram, og at de får et positivt inntrykk av vassdraget og elveeierlaget. Det bør være en felles leverandør for alt av skilt, for å unngå varierende kvalitet, og for å profilere vassdraget og elveeierlaget. En tilrår at en setter opp skilt for å markere …  (les meir i handboka)

Bilvei til elva

Når det er bilveg til elva må vegen til ei kvar tid være av en slik standard at en kan kjøre på den uten at det er noe risiko for at det kan oppstå skade på bilen. I god tid før fiskestart og i fiskesesongen blir vedlikehold av vegen gjennomført ved behov. Det vert rydda skog langs vegkanten, for at tre og busker ikke skal …  (les meir i handboka)

Parkeringsplasser

Plasser for parkering må være store nok til å parkere det antal biler som det er behov for, og være godt opparbeid, slik at det ikke oppstår skade på biler. Før fiskestart vert det ved behov utført nødvendig vedlikehold. I fiskesesongen blir det slått gras og pleia vegetasjon, slik at p-plassen ser velstelt ut. Om en skal etablere en parkeringsplass som ligg nær vegen, så …  (les meir i handboka)

Gangstier til fiskeplasser

Gangstier må etableres på naturen og jordbruket sine premisser, for å unngå unødvendig slitasje på vegetasjonen og åkervekstar. Stien må være godt rydda for vegetasjon, slik at friskarer kan gå der uten å være redd for å få øydelagt vadebukse eller få knekt fiskestenger. Stier som ligg i tettsteder, tilrår vi blir opparbeidd med …  (les meir i handboka)

Pleie av vegetasjon

God og rett pleie av vegetasjon er viktig for totalopplevinga for friskarer og andre brukere som ferdas langs vassdraget og vil samtidig styrke omdømmet til fiskeretten og grunneiere. En bør rydde skog og pleie vegetasjon på parkeringsplasser, langs bilveger, gangstier, fiskestier og på uteområde ved gapahuk. Første året kan det være et …  (les meir i handboka)

Gapahuk med uteområde

Størrelse og utforming på gapahuker må være godt tilpassa området som de blir bygd på, slik at de glir godt inn i naturen, og de må være innredet slik at de dekker ulike bruksområde. Elveeierlag bør oppfordre kommunen til å lage enkle retningslinjer for bygging av gapahuker langs vassdrag, som omfatter størrelse og utforming. Dette hindrer at naturen langs …  (les meir i handboka)

Fiskeguide

Fiskeguiden har ei særs viktig oppgave for å sikre fornøgde kunder. Man må avdekke behov og ønske og legge opp arbeidet etter kva kunden forventer. En anbefaler å bruke lokale og entusiastiske fiskere som guider. Dei kjenner elva best og har god kjennskap til lokale …  (les meir i handboka)

Fiskeutstyr

Fiskeutstyret, som en tilbyr kunden å leie eller kjøpe, må være av eit godt utval og ein kvalitet som er tilpassa elva og kundane sine ulike behov. En bør ha fluestenger, slukstenger, og vadebukser for utleie. En kan ha ulike leverandører av sluk og fluestenger, men innenfor same …  (les meir i handboka)

Forpleining

Den som skal være kokk, må kunne dokumentere kvalifikasjoner som er i samsvar med forventningene til kundegruppa og leve opp til dem. Vi anbefaler at en bruker lokale kokker og lokale råvarer, da dette gir produktet en eigenart som …  (les meir i handboka)

Vertskapsrollen

Et vertskap som er tilgjengelig for kunden når det trengs og passer på at kvaliteten på produktet er i samsvar med behova og ønska til kunden, sikrer at kunden blir tilfreds. Fornøgde kunder er villige til å betale godt, de kjem att år etter år og de snakker …  (les meir i handboka)

Alternative aktiviteter til fiske

Formålet med å tilby kunden alternative aktiviteter til fiske, er å gi han ei så positiv oppleving som råd er når laksefisket svikter. Når en anbefaler aktiviteter som en ikke har tilrettelagt selv, kan en ikke garantere for den kvalitet som kundegruppa forventer. For å sikre seg mot …  (les meir i handboka)

Leiekontrakt med kunde

Leiekontrakten skal ivareta utleier og leietaker sine interesser, slik at det bidrar til et langsiktig kundeforhold. Om en ikke har nødvendig kompetanse til å utforme en kontrakt selv, må en få hjelp til å lage kontrakten. Å ikke ha en juridisk bindene kontrakt, kan få …  (les meir i handboka)

Informasjon og dialog med kunde

God informasjon og dialog med eksisterende kunder skal holde de godt oppdaterte om produktet til utleier og øke appetitten på å komme tilbake til elva. Informasjonen er sjølvsagt også sentral for å kapre potensielle nye kunder. En god hjemmeside er …  (les meir i handboka)